Miljøterapi er ikke samtaleterapi. Selv om samtaler er en viktig del av miljøterapien, handler det ikke bare om å snakke om det som er vanskelig – det vanskelige leves og utspilles i ungdommens relasjoner til miljøterapeutene. Miljøterapi er en erfaringsbasert terapi. Ungdommen trenger å erfare noe nytt og utviklende i relasjonen til miljøterapeutene, men også miljøterapeutene vil uunngåelig bli berørt av smerten og vanskene som oppstår i relasjonen til ungdommen. Følelsene som miljøterapeuten kjenner på, kan gi innsikt i ungdommens indre verden. Samtidig kan disse følelsene også stå i veien for et godt terapeutisk arbeid. Følelser som avmakt, frykt, sinne eller avsky kan skape avstand og redusere vår evne til empatisk interesse for ungdommen. På samme måte kan sterke positive følelser gjøre det vanskelig å opprettholde nødvendige grenser i kontakten.

I dette seminaret skal vi undersøke – og gjennom kasuistikker (eksempler fra praksis) – illustrere hvordan vi kan forstå og håndtere egne følelser på en terapeutisk måte i miljøterapeutisk arbeid med ungdom.

Sentrale begreper i seminaret:
•    Reverie, sensitivitet og evne til selvavgrensning
•    Overføring og motoverføring
•    Primitive forsvarsmekanismer som splitting, projektiv identifikasjon og omnipotent kontroll
•    Transformasjon versus transport av smerte
•    Selvivaretakelse
•    Gruppeprosesser og ivaretakelse av arbeidsgruppen
 

Inkludert i dette temaet vil det bl.a. være refleksjoner om innlegges i sykehus basert på doktorgradsarbeidet til J. V. Nilsen og erfaringer fra mange års arbeid med flerfamilie terapi hos ungdommer med spiseforstyrrelser.