Miljøterapi er ikke samtaleterapi. Selv om samtaler er en viktig del av miljøterapien, handler det ikke bare om å snakke om det som er vanskelig – det vanskelige leves og utspilles i ungdommens relasjoner til miljøterapeutene. Miljøterapi er en erfaringsbasert terapi. Ungdommen trenger å erfare noe nytt og utviklende i relasjonen til miljøterapeutene, men også miljøterapeutene vil uunngåelig bli berørt av smerten og vanskene som oppstår i relasjonen til ungdommen. Følelsene som miljøterapeuten kjenner på, kan gi innsikt i ungdommens indre verden. Samtidig kan disse følelsene også stå i veien for et godt terapeutisk arbeid. Følelser som avmakt, frykt, sinne eller avsky kan skape avstand og redusere vår evne til empatisk interesse for ungdommen. På samme måte kan sterke positive følelser gjøre det vanskelig å opprettholde nødvendige grenser i kontakten.

I dette seminaret skal vi undersøke – og gjennom kasuistikker (eksempler fra praksis) – illustrere hvordan vi kan forstå og håndtere egne følelser på en terapeutisk måte i miljøterapeutisk arbeid med ungdom.

Sentrale begreper i seminaret:
•    Reverie, sensitivitet og evne til selvavgrensning
•    Overføring og motoverføring
•    Primitive forsvarsmekanismer som splitting, projektiv identifikasjon og omnipotent kontroll
•    Transformasjon versus transport av smerte
•    Selvivaretakelse
•    Gruppeprosesser og ivaretakelse av arbeidsgruppen
 

Hva er forskjellen på selvfølelse, selvbilde og selvtillit, og hvordan henger selvfølelsen vår sammen med psykiske lidelser som angst og depresjon?
I dette miniseminaret får du en innføring i årsakssammenhenger og opprettholdende faktorer ved lav selvverdi, og innblikk i effektive kognitiv terapeutiske verktøy for behandling av lav selvverdi.
 

I foredraget vil vi ta utgangspunkt i behandlingsmodellen familiebasert terapi (FBT) som av Helsedirektoratet er tydelig anbefalt behandling når et barn eller ungdom har utviklet spiseforstyrrelser. Vi vil vise til eksempler på hvordan behandlingen kan utvides og intensiveres når det viser seg at standard FBT ikke blir tilstrekkelig. Dette inkluderer eksempler på å re-starte terapien med familien og den unge, intensivere FBT ved å supplere terapien med flerfamilieterapi, samt vise eksempler fra dagbehandling, døgnbehandling og bruk av hjemmesykehus. Vi vil også vise eksempler på andre måter å utvide den systemiske-familieterapeutiske rammen, som å inkorporere elementer fra kognitiv atferdsterapi og andre terapimodaliteter. Et overordnet fokus for hele presentasjon blir å belyse viktigheten av å alliere seg med den unge personen med spiseforstyrrelsen i familiebasert arbeid, samt viktigheten av å alltid tilpasse behandlingen til den enkelte ungdom/unge voksne og familien, fordi folk er forskjellige og har forskjellige behov. 

*DIGITALT FOREDRAG*

*dette seminaret er kun åpent for autorisert helsepersonell*

Overgangen frå ungdom til ung vaksen er for mange ei krevjande og kompleks tid. Forsvarsmekanismar  som tidlegare har sikra tilknyting og lojalitet til kjernefamilien, kan no stå i vegen for utviklinga av ein sjølvstendig identitet. Desse mekanismane  som har beskytta både den unge og familien mot vanskelege kjensler, kan ofte bli ei kjelde til symptom og psykisk smerte.

I dette foredraget vil Lied vise korleis ein kan arbeide med slike forsvar og med dei underliggjande kjenslene mekanismane held på avstand. Gjennom teori og videoopptak frå reelle pasienttimar demonstrerer han korleis ein, på ein måte som tek vare på arbeidsalliansen, kan hjelpe unge pasientar til å legge bort symptomskapande avverjestrategiar. Når dei undertrykte kjenslene blir delt og forstått, står den unge betre rusta til å utvikle berekraftige og meir autentiske relasjonar -  også til medlemmane i kjernefamilien.

Fordi det vil bli vist konfidensielle videoopptak, er seminaret berre ope for helsepersonell med teiingsplikt. Pasienten på videoen har sjølvsagt gitt informert samtykke til at bruk i undervisningssamanheng.

Dei to miniseminara til Lied bygg på kvarandre. For best mogleg utbytte blir det anbefalt å delta på begge, men det er òg mogleg å delta på berre eitt av dei.
 

This talk will draw on three interconnected themes: the principles, process, and practice that sit behind better collaboration in therapy and working with goals. It will explore how shared decision making, participation, and empowerment can improve therapeutic relationships and how the Goal Based Outcome (GBO) tool can help facilitate better collaborative practice in therapeutic encounters. Along the way, there will be learnings from a recent clinical symposium in Canada, some practical advice from people with lived experience from New Zealand, and even an appearance from a kid in a crate.