Hovedpunkter:
• Nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriene videreføres ved prioritering.
• Økt ressursbruk på et område må vurderes opp mot hva som fortrenges på andre områder når man fortsatt skal drive helsetjenester innenfor en gitt ramme.
• Endret demografi og økte behov for sektorer utenfor helse slår inn ved prioriteringsbeslutninger.
• Relativt sett færre i arbeidsfør alder gjør at konsekvenser for personellbehov skal vurderes særskilt ved prioriteringsbeslutninger.
• Hva skal tas med når man beregner nyttet i forbindelse med prioritering?
• Diagnosenøytralitet og metodenøytralitet: Alle diagnoser og metoder skal vurderes etter samme prinsipper ved prioriteringsbeslutninger - ingen diagnoser eller metoder er i utgangspunktet viktigere enn andre.
